vi kan jo begynne med torsdag:
våknet med vondt... vondere enn jeg har hatt siste uka, som strengt tatt har vært en smule ubehagelig... ikke moro å være hjemme alene med styr og stell over mange dager merker jeg nå...
Jeg og lilletroll bare slappet av hjemme og spiste jordbær og prøvde å puste meg igjennom vondten...
Fredag var det nå en gang bursdagen min.... 28 år og still not counting! Hater bursdager... hater dem bare mer og mer... masse styr for ingenting og uansett hva man planlegger blir ikke dagen som man håpet/trodde uansett...
lilletroll ville i barnehagen så jeg stotret meg i bilen etter å ha luftet hunder og kledd på barn men sinnsykt vondt.... hjem igjen fant jeg sofaen og sov bort mesteparten av dagen skal jeg innrømme.. skrudde av lyden på mobilen og ville bare være helt for meg selv.. slitsomt bare å puste...
klokken nærmet seg hentetid så jeg kreket meg i bilen igjen og hentet barn og bursdagskake..
planen for helgen var å feire meg hos mamma med middag og kake for så å kjøre på hytta for å fikse vei og styr.... merk ordet PLAN.... for sånn ble det jo ikke akkurat...
Hentet Tormod på toget i halv 6 tiden og vi kjørte i vei til mamsen med kake! Tradisjonen tro var det bestillt bursdagskake på Butterfly konditori med bursdagsbarnets ønskebilde på! Motivet får så klart alltid bursdagsbarnet bestemme, og trollet valgte ifjor en John Deer traktor og vil i år ha Alexander Rybak... *dååån* jeg holder meg til egne gode resultat så kaken min så så her ut:
Måtte jo så klart ha Maja`n min på kaka! heheh synes hun tar seg fint ut blandt melis, marsipan og annen kakedekor:)
Kaken smakte som alltid også helt fortreffelig, men vondten ville ikke gi seg...
Kaken smakte som alltid også helt fortreffelig, men vondten ville ikke gi seg...
Kvelden kom og vi kjørte hjem for å hente hundene....
Kom ikke spesiellt lenger enn til senga.. for det var rett og slett for vondt og tanken på å kjøre 30 mil og videre langt oppi fjellet hvor nærmeste sykehus er Ringerike og for å komme dit i kjapt tempo må man kjøre helikopter, fristet ikke spesiellt mye....
så det ble senga og sove og prøve å ta det med ro...
så det ble senga og sove og prøve å ta det med ro...
Lørdagen kom snikende og etter å ha sett panikken i mine kjære`s øyne ringte jeg B3 på sykehuset for å forklare dem smertene mine..
De ville ikke utelukke UVI av alle latterlige ting så de mente legevakten var rette veien å gå... *hengt* min favorittplass av alle ting..
som sagt så gjort så om noen vil ha en date med kjæresten en lørdag men ikke vet hvor man skal gå hen, kan man jo alltids prøve legevakten.... NOT!!
Uansett... kom ut derifra 4 timer senere med ingen UVI, men beskjed om at det var kynnere og ingenting å gjøre for mistet jeg nå så mistet jeg... hyggelig? jøss da.. om det ble for vondt kunne jeg jo tross alt ta en paracet...
men skulle altså holde meg ro...
og det har jeg gjort siden.. idag søndag har jeg ligget på sofaen på hjemmekinorommet og sett på filmer mens den hvite bilen har blitt fikset av engelen Jørgen og Tormod:) så nå har vi to biler som virker igjen!! JUHU!!! deilig å vite man kan kjøre hit og dit uavhengig om det er en ledig bil tilstede eller ikke!!
Uken som kommer skal altså gå med til å trappe ned aktivitetsnivået.... er liksom ikke akkurat det jeg er flinkest til og jeg ser alt som må gjøres rundt meg.. heldigvis er det ikke mange håndvendingene som skal til før hundegården har blitt større og full av hundehus med gress på taket slik jeg har drømt om:D Noe skal jeg da få puslet meg til denne uka her:D
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar