Påsken er over og vi er i siste uke av den kritiske fasen:)

Så er vi i gang med uke 12 og på barnimagen.com står det følgende:

Din svangerskapsuke: 12
Fosteret veier ca 20 gram og er ca 7 centimeter langt. Det kan bevege fingrene noe. Ganehalvdelene gror sammen og stemmebåndene og tungen er der, og nesen har fått to hulrom.

Tenk... den lille prikken jeg så ble satt inn i livmoren 13 februar er nå hele 7 cm:) Her kommer et lite bilde av et foster i uke 12:) ER DEN IKKE BARE DØDSGULLIG!!!!!

Formen er helt strålende og jeg jobber fullt. Magen har begynt å bli hard og puppene er ømme! Gud bedre de er ømme!!! AUUUU!!!

Det er virkelig en helt sinnsyk følelse og jeg kan ikke få sagt nok hvor utrolig takknemlig jeg er for at vi klarte det på første forsøk.... Sitter inne på barnimagen.com og leser om jentene der inne som er på 10 og 11 forsøket.. Noen av dem har flere forsøk bak seg og har slitt med dette i tiår....Det er en belastning både for forhold og for selvtilliten, det kan jeg bare skrive under på og jeg håper så inderlig for deres del at de også skal få oppleve dette mirakelet!!

Dette er jo en blogg.. en blogg om meg og mine tanker rundt det å ikke kunne få barn, prosessen med å få et og ikke minst alle tankene og følelsene rundt det å være gravid. (selv om jeg aldri i verden hadde trodd at det kom til å skje så fort!)
Det finnes mange slags blogger og noen er av den mer uthengende typen. Dem om det, sier nå jeg, men allikevel må jeg jo si at når man endelig har klart å bli gravid etter 7 år med savn, bitterhet og venting så gjør det vondt å få høre at folk skriver på bloggen sin at man bør skjønne at naturen skal gå sin gang, og at ikke alle bør bli foreldre. Man skal ta et hint og ikke stappe kroppen full av kjemikalier for å kunne bli gravid....
Jeg har så klart ingen anelse om det var meg og/eller Tonje dette var myntet på eller noen andre og det kommer man nok aldri til å få et ærlig svar på heller.. Ikke det at jeg har så lyst til å sette i gang en samtale med vedkommende for å få svar på det heller...
Jeg skal være ærlig å si at jeg har vel sjeldent blitt så såret og tatt noe som har blitt skrevet på nett så personlig. For påfallende var det jo så klart... at bare noen dager etter at jeg har fått to streker på en pinne kommer et sånt innlegg på en annen blogg......

Men på den annen side.... det har visst blitt en trend i hundemiljøet å gå til personlige angrep så det forundrer meg jo ikke. Må si jeg har vært flau over å sitte å lese om hvordan mennesker kan få seg til å skrive om andres hjem, hundehold, evne til renhold, kallenavn som hurpe og søppel, uttalelser om utseende og evne til personlig hygiene...
Trodde vi alle var voksne mennesker og jeg kunne ikke i min villeste fantasi fått meg til å henge ut et menneske`s hjem på et offentlig forum!!!
Merkelig hvordan folk klarer å smelle fra seg både det ene og det andre så lenge de sitter trygt foran sin egen pc, men jeg tviler på at en brøkdel av hva som har blitt skrevet på forum og blogger er noe folk hadde turt å fortelle den det gjaldt ansikt til ansikt....
At jeg i min rolle som vara raserep automatisk blir utsatt for negativ omtale er nå så. Det kan jeg da alltids takle.. Selvom 70% av utsagnene ikke henger på grep, men når man har blitt motarbeidet siden man stod til valg så har man jo strengt tatt ikke en sjans i utgangspunktet....
Ønsker det nye styret masse lykke til og håper at noen (og det spiller ingen rolle for meg HVEM som klarer det) i fremtiden skal klare å bedre CC-miljøet og kanskje også klare å samle det. For dette er tross alt hobbyen vår... og skal være til glede.. ikke til irritasjon og krangling.
en liten digresjon dette, men allikevel nødvendig for meg å få skrevet.

Ellers er våren kommet til skogen vår og vi nyter dagene med turer i marka. Har blitt helt hektet på å gå turer og har heldigvis nok hunder å gå med:) istedet for å ta med alle tar jeg heller noen slik at jeg får flere turer i løpet av dagen og den enkelte hund får mer variasjon i hvor vi går osv.
Tormod er i London med kompiser og skal nyte vårværet der noen dager.
Ikveld er det konsert på Wembley med Prodigy og jeg tror de gleder seg noe helt sinnsykt! Jeg hadde gledet meg mer over en Allison Crauss konsert jeg for min del, men men:P Han og Andrè lekte turister på buss rundt i London da han ringte i dag tidlig så at de koser seg er det i allefall ingen tvil om:)

Enn så lenge sitter lillemor og jeg her hjemme alene med ødelagt bil og vårtegn i hytt og pine:D Magen vokser og det har blitt en hard bul helt nederst. Vet nå ikke om det er babyen som rører på seg men innimellom kommer en sånn deilig sommerfugl kiling i magen:) Kan hende det bare er jeg som blir glad av å tenke på det faktum at jeg kødda med naturen, stappa meg full av kjemikalier og går i mot Vår Herres vilje om å få egne barn....
Tror han tilgir meg gitt.......