Velkommen til verden, vakre jenta vår!!!!

Så var liksom dagen der da:)

Bare timer etter at jeg skrev siste innlegg her inne om at tålmodigheten var slutt:P hehe
Mandag dag ble brukt til å støvsuge, tørke støv og vaske gulver. Jeg renset hos hønene og lekte med hundene på jordet. Alt var egentlig bare kost:)

Så jeg satte meg til i godstolen for å lese litt og vente på Tormod som skulle komme hjem fra jobb. Skravlet med ingunn i Telefonen og merket at jeg beegynte å få tak som kom jevnlig. Da klokka var 19:00 var dt 15 min mellom ca og da klokka ble 21:00 var det bare minutter. Så da ringt vi mormor som skulle komme å passe på lilletroll:) Halv ti var hun her, men det var ikke vondere enn at jeg snakket med Hege i telefonen på vei til SØF da vi endelig kom avgårde i 23-tiden.

Kom ned til Føden og kom på et rom med gardiner som ikke så ut i helvete... Sjekk dette liksom:

Har man sett noe så jævlig??? I allefall! Fikk konstatert at det bare var 1 cm åpning og at dette kunne ta tid! så da dro jeg like godt hjem igjen! Hva i all verden skal man trykke der nede for? Nei fysj! Vi kom hjem i halv ett- tiden, la oss og jeg små slumret litt i mellom vondtene. Klokken 3 begynte derimot ting å gjøre så vondt at jeg måtte skrike inn i puta og Tormod skjønte at nå var det på tide å dra. Det var derimot ikke det letteste, for med 10 sekunder mellom hver gang jeg hyyylte var det ikke mye rom til å kle på seg og komme ut i bilen. HERRE*GUD FOR SMERTER!!!!
Var som om noen kjørte kniver inn i ryggen min...
tenkte som så at om jeg kun har 2-3 cm åpning nå kan de like godt skjære ut den ungen for dette kom jeg aldri til å klare! DOP!!! NÅ!!!
Ned på føden kom vi i halv 5 tiden og joda..... kun 3 cm åpning. mn jeg kunne da få lystgass.. som sagt så gjort... og vi spøy som en gris!
Kjempedigg ja... og med spyinga forsvant både lystgass og fosterlyd... Noe som resulterte i en stykk jordmor som løp ut for å rope på lege og annen hjelp og rommet ble fullt av folk. Ble snudd frem og tilbake som en annen julegris før de fant ut at de skulle sette en sonde på hodet hennes istedet for utenpå magen. Så da tok de vannet.
Ble med andre ord lite dop på meg, men skal ikke klage for klokka 6 var det 8 cm åpning og halv 7 var lillemor ute etter 5 pressveer!
Vi vil dermed stolt presentere vår lille Ingeborg Synøve, født 17 november klokken 06:31. 3605 gram og 50 lang
Her er første bildet tatt av henne når hun var to-tre minutter gammel:

Og ja.. jeg følte som om jeg hadde krasjet inn i en slakterbutikk. En smule forvirret mor som egentlig ikke skjønte noe som helst av den slimete, varme tingen de la på brystet mitt og mente på var min, men jeg skjønte etterhvert:)
Måtte sy litt, men ikke noe spes å snakke om. Tror jammen jeg blir sydd mens Tormod tar bildet også.. hæhæ kunne vært et helt fotball lag inne på det rommet uten at jeg hadde brydd meg:P
Halv ti fikk jeg endelig lov til å dusje og det er den deiligste dusjen jeg noen gang har hatt!!!!! Stod vel i det varme vannet i en halv time og bare koste meg:) Formen var jo topp så da er det ikke no sak:)
Vi fikk flytte over på nytt rom og i reneste Wenche Foss-stil flakset jeg lykkelig nedover gangen og følte meg som superkvinnen:D (Jada, Sylvia! Du har helt rett:) )
Nytt rom og far har dokumentert en lykkelig mor som endelig har skjønt hva hun har gjort siste timene: Bemerk at gardinene ikke er helt gode på dette rommet heller... Ikke et eneste bilde på den hvite veggen!!

Her er klokken ca halv elleve tenker jeg og vi slappet av på rommet alle tre:)
Jammen fikk vi koselig besøk første dagen også!! Vakre Sylvia kom innom med småjentene og gave, det samme gjorde tante Hanne og senere på kvelden da Tormod dro hjem til lilletrollet kom Hege, Prinsen og jentene på besøk! TUUUSEN TAKK!!! Hadde lyst til å dra hjem samme dagen jeg da, men siden fostervannet var misfarget ville de ha henne over natta til observasjon. Lengste natta i mitt liv!!!! Alene på sykehus med en liten skapning! Usj og usj. ble ikke mye søvn, men derimot masse forelskelse!!
For det var nå koselig å ha tiden alene med henne da.
Vi snakket masse om hvor heldig hun var som hadde en morfar som passet på henne og om hvor stolt han hadde vært om han hadde levd. Lå nå der og sippa litt for meg selv og fikk ut endel innestengte følelser når det kom til egen baby og død pappa - temaet.
I allefall.. i dag tok de CRP av henne for hun hadde litt feber i natt, men etter litt NAN viste det seg at det var nok mest sannsynlig Tørstefeber hun hadde. så etter litt mat rettet det seg og vi fikk dra hjem:)
Skal pumpe på natta og gi NAN da så vi får jevn døgnrytme på henne. Har en 5 åring som skal ha en mamma som orker å være aktiv på dagen så noe døgnvillhet kan vi ikke ta oss råd til akkurat for øyeblikket. På dagen blir det bare pupp så vi får igang produksjonen her:) For hadde jeg vært melkeku nå hadde jeg blitt sendt rett på slakteriet! Ikke mye å samle på altså! men det tar seg opp:)
Det var veldig deilig å komme hjem og jeg har danset hode, skulder, kne og tå dansen for Tormod i nettingtruse og kjempebleie:P hæhæ
LITE DIGG Å KUNNE BØYE SEG IGJEN DA!!!!! fantastisk!!!:)

Avslutter dagens innlegg med noen bilder av Ingeborg og vil samtidig få takke dere alle for all støtte igjennom denne tiden! Fra jeg startet bloggen og til vi nå sitter her med verdens vakreste lille i armene! Hun er et knasende godt bevis på at man skal overhodet ikke gi opp hverken håp eller drømmer! Men derimot stå imot knekk etter knekk fra systemer som avviser deg, tro på at en dag slår statistikken feil vei og at alt går an!!

Fra å få 0.03% sjanse til å noen gang få egne barn har jeg nå en fantastisk velskapt datter jeg skal takke gudene for hver eneste dag!

Stolt pappa med Ingeborg, 4 timer gammel

Ingeborg 6 timer gammel og ute i gangen for å hilse på Sylvia, Thora og Ingvild:)







Vi får litt melk av snille barnepleieren:) og det var skrekkelig godt altså!