11 dager igjen og følelsene tar overhånd!

Vi har hatt en kjempekoselig og avslappende helg!

Siden den store ryddesjauen i garasjen på torsdag gikk futten litt ut:P hæhæ kan ikke skjønne det egentlig... men hadde av en eller annen merkelig grunn ikke helt den samme arbeidslysten på fredag. Og det trengte man jo for man skulle jo få middagsgjester. Så det var bare å ta seg sammen!

Huset ble ryddet og fisken renset og bord dekket og klokken 19.00 ankom gjestene til hva i allefall vi synes var en knallkoselig kveld:) Ingunn og Teddy kom med alle tre firbeinte gutta og etter å ha sagt hva de synes om luktene her i huset (luktet alt for lite av dem så klart, så det måtte man gjøre noe med) virket det som om Ymer, Deno og Bailey synes det var helt greit å være på middagsbesøk når man fikk smake på både fisk, rømme, karamell pudding og krem:D

Lørdag kom mamma på kvelden og ble over til søndag. Hun og Tormod er på vakt hele tiden og det er jo knapt mulig å ynke seg før de tror vannet har gått. hehe:) Godt å vite man blir passet på og ikke minst veldig trygt å ha mamma her:) Både for min del, som har en å spørre om råd, men også for Tormod som jeg tror slapper mer av når det er en med litt mer erfaring på fødsler i hus:P Og ikke minst for lilletrollet som simpelthen bare elsker mormor og som gir oss litt avlastning på oppmerksomhetsbehov fronten:D
Søndagen dro Tormod og trollet ut på Geocaching i mange timer så mor og jeg slanget oss på hver vår sofa. DEILIG!

Både lørdag kveld og søndag kveld fikk jeg noen kynnere. De har holdt seg på avstand noen uker nå, men gode gud, de er hjertlig velkommen! Våknet i natt av et par stykk også så det er tydelig at noe er i gjære ja:) Litt skremmende tanke, men som vi sier her i Østfold: gjort er gjort og loggi er loggi! skylde seg sjæl! UT skal ho!

Har nå fått pakket bag`en og håper på å få vasket ned barnesenga i dag og gjort den ferdig! Vi maler den ikke allikevel, for jeg ble en smule følsom her om dagen og fant ut at den ikke var blitt malt siden pappa malte den når jeg ble født... og om vi ikke maler den så ligger lillemor i en seng malt av morfar som hun aldri får møte.. så har hun litt etter han hun også. Uansett betyr det mye for meg! Så får det heller være at den er litt slitt og blass i fargene og at det er grønne dyr langs kanten:P

Har tenkt mye på pappa i det siste... er så trist at han aldri skulle få oppleve å bli morfar. Han døde jo før vi fikk lilletrollet også, så han fikk hverken med seg bryllupet vårt, huskjøpene eller barna våre.... Skulle ønske jeg klarte å tro mer på det, men man får jo håpe han følger med allikevel. Er en liten trygghet midt opp i all elendigheten..
Rart skal det allikevel bli den dagen hun er ute og mamma kommer alene på sykehuset for å hilse på lillemor for første gang. Selvom vi nok ikke kommer til å si noe om det, kommer vi nok begge til å felle en tåre eller hundre og tenke at akkurat nå er det en veldig viktig person som mangler.....

Men i hjertet mitt er han alltid.....!