Veien til baby

ja så har jeg også en blogg da...
egentlig tenkt å være min lille dagbok igjennom denne perioden, men en liten oppsummering av historien for dem som gidder å lese kan jeg jo bruke tid på:)

Jeg og min kjære mann har vært gift i snart 3 år og sammen i 9. Vi traff hverandre da han satt i salen under en forestilling av West Side Story jeg var med på. Han så meg på scenen og jeg så han i salen og etter en blind date var det gjort:)

Etterhvert kom ønsket om å få barn og vi startet prøvingen med friskt mot!
Motet forsvant etterhvert når ingenting skjedde og som mannen min en gang sa: jeg føler meg som en melkemaskin...:)

Etter 4 år med prøving gikk vi da til legen som kunne fortelle at her måtte det assistanse til... Kort oppsummert ble vi avvist på Riksen for hjelp til prøverør, men så i høst fant vi de fantastiske menneskene på Hausken klinikken i Haugesund. Etter 6 år med prøving og ønske om eget barn er vi nå i gang med første ICSI forsøk.

I denne bloggen tenkte jeg at jeg skulle skrive litt om tanker og følelser og ikke minst BIVIRKNINGER igjennom denne perioden. og så får man heller krysse fingrene for at den ikke varer lenger enn uke 10 hvor vi forhåpentligvis har fått to blå streker på den berømte hjemmetesten:)